PRINSIPPENE for økologisk landbruk.

Innledning
Disse prinsippene er grunnlaget som økologisk landbruk vokser og utvikler seg fra. De uttrykker hva økologisk landbruk kan bidra med til verden, og er en visjon om å forbedre hele landbruket i global sammenheng.


Landbruk er en av menneskehetens mest grunnleggende aktiviteter, fordi alle mennesker daglig har behov for mat. Historie, kultur og fellesskapsverdier er sterkt forankret i landbruket. Prinsippene gjelder for landbruk i videste forstand. Dette omfatter hvordan mennesker forvalter jord, vann, planter og dyr for å produsere, foredle og fordele mat og andre varer. De handler også om hvordan menneskene samhandler med levende landskap, forholder seg til hverandre og former arven til framtidige generasjoner.


Prinsippene for økologisk landbruk skal inspirere hele den økologiske bevegelsen. De er retningsgivende for utvikling av standpunkter, programmer og retningslinjer i IFOAM. Visjonen er at prinsippene skal bli tatt i bruk over hele verden.


Økologisk landbruk bygger på:


Helseprinsippet
Økologiprinsippet
Rettferdighetsprinsippet
Varsomhetsprinsippet


Hvert prinsipp er formet som en erklæring etterfulgt av en forklaring. Prinsippene skal brukes som en helhet. De er formulert som etiske prinsipper for å inspirere til handling.



Helseprinsippet


Økologisk landbruk skal opprettholde og fremme helsa til jord, planter, dyr, mennesker og jordkloden som en udelelig helhet.


Dette prinsippet understreker at helsa til den enkelte og hele samfunn ikke kan skilles fra økosystemenes helsetilstand — sunn jord gir oss sunne matvekster, som igjen fremmer helsa til dyr og mennesker.


Helse er helheten i levende systemer. Helse er ikke bare fravær av sykdom, men opprettholdelse av fysisk, psykisk og sosial trivsel og økologisk balanse. Immunitet, motstandskraft og helingsevne er de viktigste kjennetegnene på helse.


Enten det er i primærproduksjon, foredling, distribusjon eller forbruk, er rollen til økologisk landbruk å fremme helsa til alle organismer og økosystemer. Økologisk landbruk skal produsere nærende mat av høy kvalitet som fremmer helse og trivsel. Derfor bør økologisk landbruk unngå bruk av gjødsel, pesticider, medisin til dyr og tilsetningsstoffer i mat som kan ha skadelige helsevirkninger.



Økologiprinsippet

Økologisk landbruk skal bygge på levende økologiske systemer og kretsløp, arbeide med dem, etterligne dem og hjelpe til å bevare dem.


Dette prinsippet forankrer økologisk landbruk i levende økologiske systemer. Det slår fast at produksjonen skal baseres på økologiske prosesser og resirkulering. Ernæring og trivsel oppnås gjennom økologien i det enkelte produksjonsmiljøet. For matvekster er dette den levende matjorda, for dyra er det gårdens økosystem, og for fisk og marine organismer er det vannmiljøet.


Økologisk jordbruk, beitebasert husdyrhold og høsting av viltvoksende naturprodukter må tilpasses naturens kretsløp og økologiske balanse. Disse kretsløpene finnes overalt, men deres virkemåte er stedsavhengig. Økologisk drift må tilpasses lokale, økologiske, kulturelle og driftsmessige forhold. Bruk av tilførsler utenfra skal reduseres ved gjenbruk, resirkulering og effektiv bruk av materialer og energi. Dette bidrar til å bevare og forbedre kvaliteten på miljøet og ta vare på ressurser.


I økologisk landbruk oppnår en økologisk balanse gjennom utforming av driftssystemer, etablering av levesteder for dyr og planter og gjennom bevaring av genetisk diversitet og allsidighet i landbruket. De som produserer, foredler, omsetter eller forbruker økologiske produkter skal verne om miljøet, inkludert landskap, klima, levesteder for dyr og planter, biologisk mangfold, luft og vann.



Rettferdighetsprinsippet

Økologisk landbruk skal bygge på relasjoner som sikrer rettferdighet når det gjelder vårt felles miljø og mulighet for livsutfoldelse.


Rettferdighet er kjennetegnet ved likeverd, respekt, redelighet og ansvar for vår felles verden, både mellom mennesker og i vårt forhold til andre levende vesener.


Dette prinsippet understreker at de som tar del i økologisk landbruk bør forholde seg til hverandre på en måte som sikrer rettferdighet på alle nivå og for alle parter — bønder, arbeidere, videreforedlere, grossister, forhandlere og forbrukere. Økologisk landbruk skal sørge for at alle involverte får en god livskvalitet, og bidra til matsuverenitet og fattigdomsreduksjon. Økologisk landbruk har som mål å produsere tilstrekkelig med mat og andre produkter av høy kvalitet.


Dette prinsippet framhever at dyr skal gis betingelser som sikrer livsutfoldelse og trivsel i samsvar med deres fysiologi og naturlige adferd.


Natur- og miljøressurser som inngår i produksjon og forbruk skal forvaltes på en måte som er sosialt og økologisk rettferdig, og sikres for framtidige generasjoner. Rettferdighet krever produksjons-, distribusjons- og handelssystemer som er åpne og rettferdige og som gjør regnskap for reelle miljømessige og sosiale kostnader.




Varsomhetsprinsippet

Økologisk landbruk skal drives på en ansvarlig og varsom måte for å ta vare på miljøet og beskytte helse og velvære for nåværende og framtidige generasjoner.


Økologisk landbruk er et levende og dynamisk system som svarer på indre og ytre krav og forhold. Utøverne av økologisk landbruk kan øke effektiviteten og forbedre produktiviteten, men dette må ikke skje med risiko for å svekke helse og trivsel. Ny teknologi må derfor evalueres og eksisterende metoder revurderes. På grunn av vår ufullstendige forståelse av økosystemer og landbruket, må det utvises varsomhet.


Dette prinsippet uttrykker at en "føre-var"-holdning og ansvarsfølelse er grunnleggende for drifts-, utviklings- og teknologibeslutninger i økologisk landbruk. Vitenskap er nødvendig for å sikre at økologisk landbruk er helsefremmende, trygt og økologisk forsvarlig. Vitenskapelig kunnskap alene er imidlertid ikke tilstrekkelig. Praktisk erfaring, tradisjonell kunnskap, visdom og lokalkjennskap kan bidra med gode løsninger, som er utprøvd gjennom lang tid. Økologisk landbruk bør ta i bruk hensiktsmessige teknologier, men unngå stor risiko ved å forkaste uforutsigbare teknologier, slik som genteknologi. Beslutninger bør tas gjennom åpne og deltakende prosesser og gjenspeile verdier og behov hos alle som kan bli berørt.

Brev Fra Produsenten. Vi presenterer: Anta Øl AS

Vi er et av noen få microbryggerier i Norge. Vi ble etablert i 2008 og har vært på markedet i snart 2 år.

Vi brygger øl som vi tapper på flasker og selger i Dagligvare og HoReCa markedet.

Vi har også en sterk juleøl på polet nå føre jul.



Våre fem øltyper er: Nakenbad, En økologisk pilsertype med mye humlepreg og friskhet (som et nakenbad)

Stabburøl, En lagerøl med litt mer sødme og litt mørkere farge

Øl til Julemat, Tilpasset julens matfat

Øl til Rakfisk, også tilpasset dette spesialiteten, men går også til mye annet

Julenisjeøl, 7,5 % juleøl på Polet.





Alle øltypene er brygget med ettergjæring på flaske, dvs at det er med gjærrester på flaska som sørger for denne prosessen. Dette betyr også at det er ufiltrert og upasteurisert. Derav følger et smaksrikt øl, med god fylde og lang holdbarhet.



Vi er å finne på en rekke butikker og skjenkesteder over mye av landet.



For langt mer informasjon så er det greiest at du ser innom www.drikkeglede.no og videre på bryggerier her. Se også vår hjemmeside www.atnaol.no hvor du kan finne både utsalgssteder, mer om øltypene og mer om oss.


Du kan også finne mer om oss og vår salgsorg. på www.strag.no



Med vennlig hilsen



Atna Øl AS

Sverre O Øverby

(daglig leder)

Nyhetsbrev fra Mattilsynet

Alle nyheter
Paramyxovirus-infeksjon hos fjørfe i Hedmark
Onsdag 10.11.2010 ble antistoff mot paramyxovirus-1 påvist i rutinemessig uttatte prøver fra en besetning i Hedmark. Det er ikke registrert sykdomstegn eller produksjonsendringer i flokken.
Les mer >

Behov for supplerende synspunkter om bløgging og sløying
Mattilsynet sendte et forslag til ny forskrift om kvalitet på fiskerivarer på høring tidligere i år og fikk mange innspill. I ettertid ser vi at bløgging og sløying er et av de mest kompliserte temaene å håndtere. Derfor trenger vi nye og mer utdypende synspunkter fra bransjen for å kunne få belyst alle sider ved bløgging og sløying før vi bestemmer oss for et endelig forslag.
Les mer >

Ta vare på dyrene i kulden
Det er kaldt i store deler av landet. Mattilsynet minner om at alle dyreeiere må tilegne seg kunnskap om hvordan deres dyr tåler kulde, og sørge for at dyrene får dekket sine behov for ly, varme, vann og fôr.
Les mer >

Tåteflasker med bisfenol A forbys
EU-kommisjonens forslag om å forby bisfenol A (BPA) i tåteflasker fikk 25.11 støtte fra medlemslandene. Tåteflasker som inneholder BPA blir dermed forbudt i hele EU. Mattilsynet starter nå forberedende arbeid for å innføre det samme forbudet i Norge.

Epleproduksjonen i Telemark

Økologiske epler fra Sauherad

Tone Ness på Nordre Nes gård i Sauherad er en av fem produsenter av økologiske epler i Telemark. De siste årene har hun opplevd merkbart større etterspørsel, og nå vil trolig mange flere eplebønder legge om til økologisk.
Nå er økologisk i ferd med å bli et stadig viktigere produkt på fruktlageret i Gvarv, Telefrukt. I fjor hadde vi problemer med å dekke etterspørselen, sier Ness.
– Jeg håper vi klarer målsettingen. Men det er en utfordring å drive økologisk, så selv om vi får høyere pris per kilo enn konvensjonelle epler, så er vi mer utsatt for skadedyr og usikre avlinger, sier hun.

Nordre Nesgård har totalt 84 mål epler. 16 mål er økologisk, mens 37 mål er i karens. Det kreves normalt 3 år karens for å legge om fra konvensjonell til økologisk drift.
– Karenstiden brukes til å få ut alt som er av sprøytemidler og kunstgjødsel, sier hun. Hennes mål er at hele gården skal legges om til økologisk i årene som kommer. Ved siden av epler er det også kornproduksjon på gården.
I fjor leverte hun 11 tonn økoepler. Et tall som vil stige i årene fremover. Førstesorteringseplene får hun best pris for, men annensorteringseplene er også svært brukbare - til saft.
Tone Ness leverer også både epler og saft direkte til Økoprodusentlaget i Vestfold og Telemark, www.grontretthjem.no

Eple 'Katja'
Malus Malus 

Nyhetsbrev fra Mattilsynet

Eksport til Russland

Sjømateksport til Russland:
Vellykket norsk-russisk arbeidsgruppemøte
Publisert: 26.11.2010 Sist oppdatert: 26.11.2010

Representanter fra Mattilsynet og den russiske veterinærtjenesten hadde møter i Oslo 22.-24.november. - Resultatet av regelmessige møter er at vi forstår hverandre bedre, og samarbeidet preges av tillit mellom partene, oppsummerer Ole Fjetland, assisterende tilsynsdirektør og leder av den norske delegasjonene i arbeidsgruppen.
Den norsk-russiske arbeidsgruppen er opprettet for å diskutere felles utfordringer knyttet til eksport og import av fisk og fiskevarer mellom Norge og Russland.

Løsning for Kasakhstan
På møtet orienterte veterinærtjenesten om sitt arbeid med kontroll av importert fisk og fiskevarer. De orienterte også om tollunionen mellom Russland, Kasakhstan og Hviterussland. Disse tre landene har etablert et felles marked som reguleres av felles regler og normer for bl.a. import av fisk og fiskevarer.

Mattilsynet tok opp de norske eksportproblemene i Kasakhstan. Den russiske veterinærtjenesten foreslo å benytte Sunnhets- og veterinærattest for eksport av fisk og fiskevarer til Den russiske føderasjon som en midlertidig løsning inntil Norge får på plass en attestavtale med Kasakhstan.

- Denne attesten vil hjelpe norske varer å komme inn på markedet til tollunionen, og kan deretter bli fraktet til Kasakhstan. Forutsetningen ved bruk av denne løsningen er at de norske produsentene er godkjent av Den russiske veterinærtjenesten for eksport til Russland, forteller Fjetland.

Nasjonalt tilsynsteam og felles norsk-russiske inspeksjoner
Mattilsynet orienterte om det nasjonale tilsynsteamet som ble etablert i fortsettelsen av samarbeidsavtalen mellom partene. Teamet skal inspisere virksomheter som enten har eller søker importtillatelse for fisk og sjømat til Russland.

- Teamet ble godt mottatt av russerne. Dessuten mente de at teamets arbeid ville effektivisere forberedelsene i forbindelse med de felles norsk-russiske inspeksjoner av nye virksomheter som søker godkjenning, sier Fjetland.

Neste runde av de felles norsk-russiske inspeksjoner gjennomføres i perioden 1.-11. desember, og det er syv virksomheter som skal inspiseres. Dette er virksomheter som søkte om å få besøk fra den russiske veterinærtjenesten i mai dette året, men som ikke fikk mulighet for dette.

Nye ledere på begge sider
Assisterende tilsynsdirektør Ole Fjetland er ny som leder for den norske delegasjonen. Han har overtatt etter Roald Vaage.

- Min motpart, herr Aleksander Konyakhin, er også ny både som medlem og leder i arbeidsgruppen. Møtet foregikk i en god tone, og jeg opplevde min russiske kollega som en kompetent, dyktig og løsningsorientert person. Jeg ser derfor fram til det videre samarbeidet med han, avslutter Fjetland.

Kontaktpersoner i Mattilsynet
Henning Osnes Teigene, seksjonssjef, HK, seksjon for import og eksport. Tel: 97 98 35 92

Ole Fjetland og Aleksander Konyakhin.

Knock knock who´s there. Its me Rubus chamaemorus ( Multe )

Finnmarks fylkesblomst., blomst i Nessebys kommunevåpen, skogens gull og konge av alle bær!

Selv om ferske multer har sin storhetstid på høsten, dukker de opp igjen som nasjonaldesserten multekrem ved juletider.
Multen er så vanskelig tilgjengelig, og kun i en kort periode i løpet av høsten, gjør den spesielt ettertraktet.

Multer er nydelige å spise naturelle, men mange foretrekker å søte dem litt før de serveres .

Næringsinnhold

Multer er en utmerket kilde til vegetabilsk vitamin A i form av betakaroten, samt til vitamin E, C og kostfiber. Dessuten har multer et bra innhold av andre antioksidanter. Bærene er også en kilde til B-vitaminet folat.

Helseeffekt

Multene får fargen sin fra antioksidanter, hovedsakelg karotenoider. Mange av disse karotenoiden kan omdannes til vitamin A i kroppen ved behov, mens andre fungerer som fettløselige antioksidanter som beskytter det umettede fettet i cellemembranene og andre stoffer i kroppen. Vitamin A er viktig for synet, huden og fosterutvikling. Multer inneholder den vannløselige antioksidanten vitamin C som ikke bare beskytter kroppen mot skadelige radikaler, men som også øker opptaket av jern fra tarmen, styrker bindevevet og bryter ned kolesterolet. Vitamin E er derimot en fettløselig antioksidant. Vitamin E er en viktig del av cellemembranene hvor det sørger for å holde fettet mykt og fleksibelt ved å forhindre at fettet harskner. Vitamin E er også nødvendig for immunforsvaret. Brukt vitamin E fornyes av vitamin C. Et kosthold rikt på antioksidanter fra frukt og grønnsaker forebygger kreft, reduserer risikoen for hjerte- og karsykdommer og en rekke andre livsstils- og aldersbetingede sykdommer. Kostfiber sørger for en sunn og velfungerende tarm.

Multekrem går aldri av mote!
Porsjoner 4st
Ingredienser:
4 dl kremfløte
5 dl multer
3 ss sukker
Slik gjør du:
1. Bland sukker og multer.

2. Pisk fløten til krem, og bland kremen sammen med multene. Man kan også bruke multesyltetøy, ca 3 dl.

3. Server multekremen med krumkaker
                                                               

knock knock who's there? Tyttebær!

Lägg till bildtext

Som et fast innslag til mange norske middager er tyttebær.
Tyttebær er en populær klassiker til søndagsmiddagen. De små røde bærene ligner på rips, men smaken er relativt syrlig og litt bitter.Nyrørte tyttebær er en delikatesse i det norske kjøkken og er nydelig til kjøttretter og vilt. Tyttebær kan også brukes til å lage saft, i bakverk og desserter og selvfølgelig til trollkrem, rørt med sukker og eggehvite.

Rørte tyttebær

Rørte tyttebær er en klassiker til søndagssteken, men hvorfor stoppe der? Server det til kjøttkakene, reinskavet og biffen også.
Oppskrift?



1 kg bær
400-500 g sukker

Rens og skyll bærene. Bland bærene med sukker og rør med sleiv eller visp til sukkeret er oppløst. Knus noen bær, men ikke alle, det blir lekkert om du lar noen være hele. Hell på steriliserte glass. Det du ikke planlegger å bruke med en gang, kan du med fordel dypfryse. Da holder det seg friskt og godt lenge.


Næringsinnhold

Tyttebær er en kilde til vitamin E, kostfiber og antioksidanter (fytokjemikalier). I tyttebær finner vi mye av naturens eget konserveringsmiddel, benzosyre.

Helseeffekt

Tyttebær er fast følge til både vilt og kjøttkaker. Tyttebæret er svært rik på antioksidanter og et sunt tilbehør til maten. En av antioksiantene i tyttebær er vitamin E, men tyttebær er proppfull av andre antioksidanter også. Derfor finner vi det lille bæret høyt oppe på antioksidantlistene. Vitamin E er en fettløselig antioksidant som er en viktig del av cellemembranene. Her sørger det for å holde fettet mykt og fleksibelt ved å forhindre at fettet harskner. Vitamin E er også nødvendig for immunforsvaret, og det kalles for foryngelses- og fruktbarhetsvitaminet. Antioksidanter generelt forebygger kreft og hjerte- og karsykdommer. Benzosyre gjør at tyttebærene holder seg svært lenge, og motstår mugg. Dette konserveringsmiddelet brukes dessuten i næringsmiddelindustrien for å øke holdbarheten på maten. Kostfiber fremmer god fordøyelse og en sunn tarm.

Norsk Mat

Oslo (NW): For første gang har et norsk matprodukt fått lovbeskyttelse for tradisjonelt særpreg. Badsturøkt kjøtt på namdalsk vis er nå lovbeskyttet i Norge på samme måte som svensk Falukorv og italiensk Mozzarella er i EU.
Det er første gang et norsk matprodukt oppnår en beskyttelse gjennom betegnelsen Beskyttet tradisjonelt særpreg.

– Beskyttelsen sikrer at kjøtt som selges som Badsturøkt kjøtt på namdalsk vis produseres i henhold til tradisjonell produksjonsmåte og ved bruk av tradisjonelle råvarer, sier advokat Nina Wærnes Hegdahl i KSL Matmerk, som behandler søknadene.
Merkeordningen Beskyttede betegnelser har tre forskjellige betegnelser. De to andre betegnelsene er Beskyttet opprinnelsesbetegnelse og Beskyttet geografisk betegnelse. I alt 17 norske produktbetegnelser har oppnådd en lovbeskyttelse etter merkeordningen Beskyttede betegnelser. Først ut var Økologisk Tjukkmjølk fra Røros for seks år siden.
Lang tradisjon
Det er en sammenslutning av Basturøykerne som står bak søknaden. Basturøykerne består i dag av fire produsenter som lager Badsturøkt kjøtt på namdalsk vis.
– Det er viktig for oss å verne om denne særegne mattradisjonen, og vi setter stor pris på å produsere det første produktet som får denne lovbeskyttelsen i Norge, sier Ivar Grong i Grong Gårdsmat.
Han sier lovbeskyttelse er en måte å sikre seg mot etterligninger og useriøse aktører i markedet.
De tre andre produsentene i Basturøykerne er Brattlia Økogård, Li-Snadder og Bjørg Gård.
– I Namdalen kan røyking av kjøtt i røykbadstu dokumenteres tilbake til midt på 1800-tallet. Den gang fantes det nesten en røykbadstu på hver eneste gård her i Namdalen, sier Ivar Grong.
Gjennom høy temperatur over lang tid og ulike virkestoffer fra røyken, har kjøtt blitt tørket og konservert. Det er bare i Namdalen dette har vært vanlig i Norge.
Mattilsynet har vedtatt en produksjonsforskrift hvor det gis en detaljert beskrivelse av produksjonsmetoden for Badsturøkt kjøtt på namdalsk vis.
Kun utvalgte deler av lam, sau, gris og elg kan benyttes. Kjøttet skal saltes ved tørrsalting eller lakesalting. Bruk av sprøytesalting er ikke tillatt. Kjøttet skal røykes og varmebehandles i badstue fyrt av løvtre, og det er regler for kjernetemperatur i kjøttet og hvor lenge kjøttet skal behandles.
Stort potensial
Ifølge Nina Wærnes Hegdahl i KSL Matmerk er det viktig å ivareta tradisjonene rundt produksjonen av slike matvarer, for å sikre at det for fremtiden også skal lages på tradisjonelt vis.
Det kan høres lite ut at 17 norske matprodukter nå har oppnådd en Beskyttet betegnelse, men det er mange sammenlignet med våre naboland. Hele 465 produsenter står bak disse 17 produktene.
– Mange produkter som får lovbeskyttelse, opplever økt salg. Men det ligger et stort potensial i å utnytte dette bedre og gjøre merkeordningen bedre kjent. Da kan produsentene ta ut en større merverdi, sier Nina Wærnes Hegdahl i KSL Matmerk.
Beskyttede produktbetegnelser i Norge:
Økologisk Tjukkmjølk fra Røros
Ringerikserter
Eplejuice frå Hardanger
Skjenning
Fjellmandel fra Oppdal
Hardangerepler
Hardangerplommer
Hardangermoreller
Hardangerpærer
Rakfisk fra Valdres
Gamalost frå Vik
Ishavsrøye Vesterålen
Ringerikspotet fra Ringerike
Gulløye fra Nord-Norge
Tørrfisk fra Lofoten
Sider frå Hardanger
Badsturøkt kjøtt på namdalsk vis
I tillegg er 7 søknader til behandling:
Villsau fra Norskekysten
Festsodd fra Inn-Trøndelag
Sodd fra Trøndelag
Kurv frå Valdres
Fenalår fra Norge
Høgfjellslam frå Nord-Gudbrandsdal
Liereple naturmost.