Norsk Mat

Oslo (NW): For første gang har et norsk matprodukt fått lovbeskyttelse for tradisjonelt særpreg. Badsturøkt kjøtt på namdalsk vis er nå lovbeskyttet i Norge på samme måte som svensk Falukorv og italiensk Mozzarella er i EU.
Det er første gang et norsk matprodukt oppnår en beskyttelse gjennom betegnelsen Beskyttet tradisjonelt særpreg.

– Beskyttelsen sikrer at kjøtt som selges som Badsturøkt kjøtt på namdalsk vis produseres i henhold til tradisjonell produksjonsmåte og ved bruk av tradisjonelle råvarer, sier advokat Nina Wærnes Hegdahl i KSL Matmerk, som behandler søknadene.
Merkeordningen Beskyttede betegnelser har tre forskjellige betegnelser. De to andre betegnelsene er Beskyttet opprinnelsesbetegnelse og Beskyttet geografisk betegnelse. I alt 17 norske produktbetegnelser har oppnådd en lovbeskyttelse etter merkeordningen Beskyttede betegnelser. Først ut var Økologisk Tjukkmjølk fra Røros for seks år siden.
Lang tradisjon
Det er en sammenslutning av Basturøykerne som står bak søknaden. Basturøykerne består i dag av fire produsenter som lager Badsturøkt kjøtt på namdalsk vis.
– Det er viktig for oss å verne om denne særegne mattradisjonen, og vi setter stor pris på å produsere det første produktet som får denne lovbeskyttelsen i Norge, sier Ivar Grong i Grong Gårdsmat.
Han sier lovbeskyttelse er en måte å sikre seg mot etterligninger og useriøse aktører i markedet.
De tre andre produsentene i Basturøykerne er Brattlia Økogård, Li-Snadder og Bjørg Gård.
– I Namdalen kan røyking av kjøtt i røykbadstu dokumenteres tilbake til midt på 1800-tallet. Den gang fantes det nesten en røykbadstu på hver eneste gård her i Namdalen, sier Ivar Grong.
Gjennom høy temperatur over lang tid og ulike virkestoffer fra røyken, har kjøtt blitt tørket og konservert. Det er bare i Namdalen dette har vært vanlig i Norge.
Mattilsynet har vedtatt en produksjonsforskrift hvor det gis en detaljert beskrivelse av produksjonsmetoden for Badsturøkt kjøtt på namdalsk vis.
Kun utvalgte deler av lam, sau, gris og elg kan benyttes. Kjøttet skal saltes ved tørrsalting eller lakesalting. Bruk av sprøytesalting er ikke tillatt. Kjøttet skal røykes og varmebehandles i badstue fyrt av løvtre, og det er regler for kjernetemperatur i kjøttet og hvor lenge kjøttet skal behandles.
Stort potensial
Ifølge Nina Wærnes Hegdahl i KSL Matmerk er det viktig å ivareta tradisjonene rundt produksjonen av slike matvarer, for å sikre at det for fremtiden også skal lages på tradisjonelt vis.
Det kan høres lite ut at 17 norske matprodukter nå har oppnådd en Beskyttet betegnelse, men det er mange sammenlignet med våre naboland. Hele 465 produsenter står bak disse 17 produktene.
– Mange produkter som får lovbeskyttelse, opplever økt salg. Men det ligger et stort potensial i å utnytte dette bedre og gjøre merkeordningen bedre kjent. Da kan produsentene ta ut en større merverdi, sier Nina Wærnes Hegdahl i KSL Matmerk.
Beskyttede produktbetegnelser i Norge:
Økologisk Tjukkmjølk fra Røros
Ringerikserter
Eplejuice frå Hardanger
Skjenning
Fjellmandel fra Oppdal
Hardangerepler
Hardangerplommer
Hardangermoreller
Hardangerpærer
Rakfisk fra Valdres
Gamalost frå Vik
Ishavsrøye Vesterålen
Ringerikspotet fra Ringerike
Gulløye fra Nord-Norge
Tørrfisk fra Lofoten
Sider frå Hardanger
Badsturøkt kjøtt på namdalsk vis
I tillegg er 7 søknader til behandling:
Villsau fra Norskekysten
Festsodd fra Inn-Trøndelag
Sodd fra Trøndelag
Kurv frå Valdres
Fenalår fra Norge
Høgfjellslam frå Nord-Gudbrandsdal
Liereple naturmost.